Et fyrtårn som lyser opp høsten

Den 12. september reiste herr og fru Timotei ut i den store verden for å feire min Lille Bestemor sin syttifemte bursdag. Turen gikk til Hellas - Kreta - Platanias! Det er en meget turistifisert liten landsby med alt et skandinavisk menneske trenger; Dagbladet og VG og NRK og TV2 både på hotellrommene og på storskjerm på kafeene (i tillegg til svenske og danske aviser og tv-kanaler). Svenske Kaffistugan holdt til i nabolandsbyen. Likevel fikk vi med oss en god del kretisk kultur, spesielt via våre smaksløker :) Vi kjøpte mye safran og honning med oss hjem! Og jeg kjøpte en blå mugge med en "blondekant" i glasuren - så yndig! Kreterne er flinke med keramikk. Jeg gleder meg til å fylle den med varm kakao i høstmørke kvelder.

Man skulle kanskje tro at ferien var min og Timoteis bryllupsreise, siden vi ennå ikke har vært noen steder siden bryllupet vårt, men neida; den sparer vi på! Bryllupsreisen skal være spesiell og krever måneder, kanskje år, med planlegging! (Og jeg har maaange planer!)

Kretaturen var en familieferie, der Gode Mamma, besters, to tanter, en onkel og to søskenbarn supplerte min og Timoteis ellers så tosomme hverdag. Vi savnet selvsagt mange andre familiemedlemmer som gjerne skulle vært der sammen med oss, men mens vi ferierte, var det andre som arbeidet!

Timotei leide en kjempe fin bil som sørget for comfort på turen fra Platranias til Rethymnon den ene dagen. Det var der vi tok farvel med Tante Atena, onkel Aten og mine vakre søskenbarn. Her på bildet har vi parkert for å gå opp til festningen Fortezza. (Høres ut som en stolt kvinnelig festning, ikke sant?) I tillegg var Timotei og jeg et par ganger innom Chania by, der jeg fikk kjøpt meg en sort skinnveske i ekte dr. Quinn-stil! (Det vil si litt "doktorisk":)

Vesken er såvidt synlig på bildet. Her spaserer jeg på den lange moloen som har et vakkert fyrtårn i enden. Det er Chanias kjennemerke.

Vi takker for en herlig ferie, og det vi takker mest for, er samværet! Det var ubeskrivelig godt å ha familie rundt seg igjen, og hver eneste dag spiste vi deilig kretisk tradisjonsmat. Helensk mat (grekerne kaller seg selv helenere, siden de bor i Hellas, og ikke i Grellas Greece) er himmelsk! Tilbake i Storbyen ventet jobb - jobb - jobb på oss begge!