Denne helgen var dedikert "telttur"! Timotei og jeg pakket ned soveposer og klær, mat og drikke og sist, men ikke minst: Teltet vårt, som vi fikk i bryllupsgave av Timoteis paraglidervenn.
Værmeldingen lovet solskinn og jeg så virkelig frem til en helg med glitrende høstløv og kald og klar bris i kinnene. Timotei hadde sett seg ut et sted på kartet, og av sted bar det - uten at jeg visste hvor vi skulle. Det var faktisk herlig å gi litt slipp på kontrollen! Vanligvis er det jeg som trekker med meg Timotei på tur, men denne gangen var det omvendt :)
Værmeldingen lovet solskinn og jeg så virkelig frem til en helg med glitrende høstløv og kald og klar bris i kinnene. Timotei hadde sett seg ut et sted på kartet, og av sted bar det - uten at jeg visste hvor vi skulle. Det var faktisk herlig å gi litt slipp på kontrollen! Vanligvis er det jeg som trekker med meg Timotei på tur, men denne gangen var det omvendt :)
Vi gikk i omtrent tre-fire timer, før vi satte opp teltet i et lite skogholt overfor et drikkevann. Nettopp derfor kunne vi ikke campe like i vannkanten, selv om det kanskje hadde vært å foretrekke. Vi speidet nemlig etter bever etter at vi hadde sett dette:
Beklager den dårlige bildekvaliteten, men det er nå en gang slik med disse kompaktkameraene!
Mange trær hadde fått merke beverens sylskarpe tenner. Først trodde jeg det var noen som hadde "moret" seg med kniv, for små-små fliser var smidd av. Etter å ha fundert litt på mysteriet, fant Timotei ut at det måtte være bever. (For the record: Beveren lever stort sett ikke i nord, der vi kommer fra. Det står likevel i Store norske leksikon at det forekommer beverstammer i Finnmark, av alle ting..?)
Vel hjemme igjen etter en begivenghetsrik tur, var det plutselig på nytt mandag. Heldigvis hadde vi planlagt fårikål-kalas denne dagen, noe som gjør en ellers så kjedelig mandag fantastisk flott!
Jeg dekket et skikkelig høstbord - inspirert av en flammende skog med små hemmelighetsfulle kongler på bakken. Jeg drømmer ofte om at det kanskje ligger en fantastisk kjole inni en av konglene jeg samler, slik som i Askepotts hasselnøtt, men hittil har verken kjole eller skytterkostyme dukket opp. (Muligens fordi min kjære Timotei absolutt må fryse ned alt av kongler og mose jeg sanker med meg i skogen. Han er overranskende redd for insekter!)
I dag kokte jeg altså fårikål - for aller første gang i mitt liv. Jeg kunne nok hatt i mer salt og pepper, men ellers smakte det fortreffelig. Blander man inn en porsjon godt selskap, så har man det man trenger for en herlig kveld. Oppskriften jeg fulgte:
1 kg lammekjøtt eller fårekjøtt fra nakke, bog eller bryst
500 g hodekål
4 ts hel sort pepper
1 ss salt
5 dl kokende vann eller kraft
Legg kjøtt ned i en romslig kasserolle, det med mest fett nederst. Strø over godt med salt og pepperkorn, og et tips fra Gode Mamma: Strø litt mel mellom lagene i tillegg, slik at kraften får fylde. Deretter legger du kål over, og så et lag til med kjøtt, salt, pepper og mel, så avslutter man med kål. Lager man store porsjoner kan man selvsagt ha mange flere lag, men husk: Alltid kål øverst. Deretter heller man over allerede kokende vann, slik at kjøttkraften forblir i kjøttet. Kok det hele på svak varme i 1-2 timer, og server med nyplukkede poteter.
Velbekomme!
Bildet er hentet fra Coop Mega middagstips!
1 kommentar:
Bever! Åå, eg lure på om det e bever her i Stavanger, for hvis det e det så skal eg jammen meg ha en som kjæledyr ;)
Vi lagde fårikål på jobben i dag som skal serveres i dag. Lukta ga meg skikkelig hjemlengsel, sjøl om eg ikke spis fårikål. Men du e veldig flink og bloggen din e så koselig, har så fine farger!
Glad i deg <3
Karoline
Legg inn en kommentar