Kulturell aften

Nå har jeg skrevet flere innlegg om sko allerede, så nå synes jeg det er på sin plass at jeg nevner Skoene med stor S - nemlig mine bieksu. Jeg fikk de av mine kjære foreldre til jul i 2007, etter å ha lett lenge etter et riktig par. Gode Mamma og jeg var i Tromsø like før jul. Vi lette etter bieksu i et par skobutikker, men fant ikke den riktige typen før vi fikk øye på en jente i gata som hadde nettopp de jeg ønsket meg. Jeg strenet over veien og spurte hvor hun hadde kjøpt bieksuene, og svaret var Tromsø Skotøimagasin!

Da jeg plukket de frem fra boden i dag, var gjensynsgleden større enn jeg hadde ventet. Skinnet har fått en herlig patina. Opp i badekaret med dem, frem med grønnsåpe og myk skrubb. Deretter avispapir til tørking og så en dugelig omgang med impregnering - Tata!

Bildet er hentet fra Keros nettside som du finner her. Yrjö Kero opprettet et lite garveri/skomakeri i 1929 I Sverige, og begynte produksjonen av vakre bieksu. Samer og kvener har i lang tid brukt slikt fottøy som sommersko (også nordmenn, forresten!), og de blir av mange kalt kommager. For at de skal være varme, bruker man egentlig tørket sennegress som såle. Jeg har i mangel på sennegress brukt ullsåler. Når vi reiser nordover til jul skal jeg klippe meg nye ullsåler av Gode Mammas egentovede ull :)

Jeg har alltid vært en stor tilhenger av samisk kultur, og siden jeg kommer nordfra har jeg lenge levd i håpet om å ha litt samisk blod i årene. Jeg har imidlertid fått vite at jeg er ultranorsk sammenlignet med andre nordboere - til min store skuffelse.. Gode Pappa har likevel trøstet meg med at det muligens er litt skoltesamisk blod i slekta fra flere hundre år bakover i tid. En skoltesame er en same av en gruppe som nå bor på russisk og finsk område og som tilhører den ortodokse kirke. Altså ingen grunn til å skaffe seg den fantastisk flotte Kautokeino-kofta.. Men, men - bunad får holde! :)

Der jeg kommer fra, er samisk et vanlig innslag i det offentlige. Samisk er et eget fag for de som ønsker det på alle trinn i skolen. Selv hadde jeg samisk som valgfag på videregående, og fikk faktisk stipend for det! Skilt og annen informasjon er ofte skrevet både på samisk og på norsk. Enkelte hisser seg veldig opp over at det samiske ordet står før det norske, og andre mener dessverre at det samiske ikke har noe i det offentlige rom å gjøre i det hele tatt, så lenge kommunen ikke er en samisk kommune.

Et slikt komsekule-smykke fikk jeg av mine besteforeldre da jeg fylte ett år. Det er et smykke inspirert av samisk handverk, og laget i Juhls sølvsmie i Kautokeino. Komsekulene brukes som pynt på mange forskjellige måter, både som smykker, armbånd og øredobber, men også som pynt på kofter og på barnevogner og lignende. Komsekula skal visst nok ha den samme egenskapen som "det gode øyet" - holde onde makter unna.

I tillegg har jeg slike skaller! De fikk jeg i julegave av mine mamma og pappa i 2004, hvis jeg husker riktig? De er laget av reinskinn med pelsen ut. De brukes når det er snø og kaldt. Det kan gjerne være minus 30 grader, og likevel er jeg glovarm på beina. Dessverre får jeg brukt skallene alt for lite - det er ikke mulig i storbyen.. Men hjemme til jul og påske er de et naturlig valg når jeg skal være ute i kulda.

Nå for tiden vurderer jeg å begynne på samisk kurs. Her er en rask innføring i nordsamisk grammatikk - lykke til!