søndag 10. januar 2010

Life has changed

Nå er det lenge siden jeg har blogget, men det er ikke uten grunn, skal jeg si dere! Kvalmen sitter dypt i magen fremdeles, og formen er så som så. Jeg er gravid. De første månedene har vært gledelige, men slitsomme.

Vi har akkurat startet på 16. svangerskapsuke, så forhåpentligvis gir kvalmen seg snart. Denne uken hadde jeg to nesten kvalmefrie dager - lykke!! Men så var det på'an igjen. Jeg forsøker å spise sunt (selv om matlukt og kokkelering på kjøkkenet ikke frister...) og jeg forsøker å holde meg i nogenlunde form. I dag gikk vi en herlig tur i strålende vintervær!

Til jul kjøpte vi oss et digitalt speilreflekskamera (Canon 500D), og det er mye som skal læres!

Det var ganske pussig å se kunstgressbanen grønn og fin i mange kuldegrader og mye snø. Vi gikk også forbi ridesenteret, der hestene hadde fått på seg vinterklær.

I dette deilige været var det frustrerende å tenke på at mine supergode ski som jeg fikk i julegave i 2008 fremdeles står godt lagret nordpå etter at vi tok de med nordover til påske i fjor...

Til uka skal jeg forsøke å rydde og vaske litt her hjemme. Leiligheta har rett og slett forfalt mens jeg har ligget på sofaen og syntes synd på meg selv. Det er ene og alene Timoteis fortjeneste at vi har rene klær og at vi kommer oss ut av ytterdøra uten for mye besvær. Vel, litt har vi fått gjort. I dag har vi svingt støvsugeren (en bragd!) og Timotei har bekjempet en koloni med biller som har bodd under gulvet på badet vårt. Det er skremmende ja, men jeg har rett og slett ikke hatt energi til å bekymre meg for det. Da er det godt man har en bedre halvpart som vet hva som må prioriteres :)

Selv om livet har endret seg ganske mye på denne kanten, humper og går det i de vante mønstrene. Merkelig nok. Jeg føler meg superspesiell og det føles som at jeg er den eneste i verden som gjennomgår det jeg gjør akkurat nå. Ingen har liksom vært gravid før i denne verden. Vel, en liten realitetsorientering trengs vel i ny og ne, og det trøster jo også å vite at andre har opplevd det samme. Mange ganger. Naboen har syv barn. Jepp. Så jeg er neppe den eneste i verden, men det kommer jeg nok til å føle en god stund til ;)

Håper den kommende uken blir fin!

2 kommentarer:

Karoline sa...

For noen fine bilda! Vi vurdere også å kjøpe speilreflekskamera, men først ska eg ha meg et nytt digitalkamera. Tar ikke SÅ mange bilder at det vil lønne seg for meg med et sånt et :p Pluss at eg mest sannsylig kommer til å miste det. Hmm..

Og selvfølgelig føles det ut som om at du e den eneste i verden som e gravid! Det e første gang for DEG og første gang kroppen din gjennomgår det her. Det e unikt og spesielt for enhver kvinne (og mann) å bli forelder, fordi alle oppleve det forskjellig! Håpe bare at kvalmen bedre seg.

Eg har lånt "Den glemte hage" på biblioteket, anbefale deg å gjøre det samme. Da har du noe å kose deg med mellom oppkastrundene ;)

Du får ha god bedring i allefall, har hørt at sjokolade, cola, en god film og en kjærest i amrkroken skal hjelpe ;)

KlemIfleng fra lillesøster

Anonym sa...

Kor heldig du e som har ei søster som snart e sykepleier! Skulle ha fortalt deg akkurat det samme, men K kom meg i forkjøpet. Og kvalmen kommer til å gå over, stol på meg! Besters e vel hjemme. Litt trøbbel m bag. fra Frankfurth, men alt vel.I morgen beg. far din på skogspleiekurs, gleder seg. Klemklem fra mamma.