Noe å skilte med

For tiden går det litt trutt med meg. Kollektivtrafikken er et eneste stort mareritt når jeg er i denne kvalmeperioden - og jeg jobber hardt for at det ikke skal ende med katastrofe... For et par dager siden besvimte jeg faktisk på vei til jobb - ikke vet jeg hvorfor - men heldigvis hadde jeg sitteplass! En snill elektriker dyttet i meg for å se om jeg var i live. Jeg ville aller helst unnskylde meg med at jeg var gravid (magen min vises ikke så godt under vinterklærne), men det virket litt rart, så jeg lot være. Jeg skulle gjerne hatt et slikt skilt med meg!

Et skilt hadde forresten gjort seg i mange ulike sammenhenger. Jeg er ikke ute etter å fremstille graviditeten som en sykdom eller noe, men når man står med voldsom kvalme i en enorm butikkkø, der man kun skal kjøpe et eple for å stagge det verste, hadde det vært flott om noen forbarmet seg over deg. I tillegg er det ikke så herlig å sprade rundt med en halvslapp, halvstor mage, uten at man nødvendigvis ser gravid ut. Heldigvis har jeg snille kollegaer som sier at jeg har verdens søteste lille mage, og det varmer :)

Timotei og jeg har dessuten vært på ultralyd denne uken. Jeg tror det er det største jeg har opplevd hittil i mitt liv. Tenk, et sprell levende menneske inni meg! Så vakker, med hender og føtter og alt som skal til for å danne et menneske. Og alt sto bra til med den lille, og det var selvfølgelig det beste vi kunne få høre ♥

Det ble få bilder fra denne kanten i dag. Timotei har reist bort for å arbeide denne helgen. Jeg satser på at husarbeid, egenpleie og barnebursdag skal få tiden min til å gå, selv om min bedre halvdel befinner seg langt borte fra meg.

Ha en god fredag!!! ♥