Tyven tyven...

Min kjære Timotei har dratt på utendørs klatring nå, og jeg sitter hjemme og er temmelig sint og forarget!
Da Timotei hadde dratt, begynte jeg å fylle en maskin med klær som skulle vaskes. Plutselig hørte jeg at noen kom inn, og jeg (i bare undertøyet - klar for en dusj) ble først livredd, men så kom jeg på at døren hadde vært låst, så det måtte være Timotei. Og der sto han, midt i gangen, og så ganske sint og andpusten ut.

I løpet av nattens mulm og mørke har noen sneket seg inn i garasjeanlegget, funnet frem til vår eminente bil, på finurlig vis fått øye på Isofix-basen som lå innpakket i plast på gulvet og tenkt at den ville de stjele, brutt seg inn i bilen, og rett og slett stjålet den fra oss!

Man hører jo stadig om innbrudd og tyverier, men det er klart at det straks føles verre når det rammer en selv. Jeg får frysninger bare av tanken på at en eller annen som har hatt nøkkel til garasjeanlegget(!) har stjålet fra oss, her hjemme, hvor vi skal føle oss trygge! Timotei hadde løpt opp alle trappene for å gi beskjed, for han var nå forsinket i forhold til å plukke opp klatrevennene sine, så han ba meg finne ut hvordan man må anmelde dette.

Å anmelde et forhold er heldigvis noe man gjør svært sjelden. Det er vel derfor rutinene er så fremmede. Enkelte simple tyverier kan meldes over nett, som for eksempel tyveri av sykler og mobiltelefoner. Innbrudd og tyveri i bolig, hytte, bod, bil eller lignende, må derimot anmeldes ved at man tropper opp på politistasjonen. Mer info finnes på politiets nettsider.

I tillegg har vi en god strategi - det er nemlig videoovervåking i parkeringsanlegget vårt! Timotei håper derfor at det blir en enkel sak å finne frem til den skyldige. Huff, jeg synes det virker så vemmelig - tenk, et menneske som gjør seg til tyv og kjeltring for en Isofix-base! Jeg vil i hvert fall ikke se ham (eller henne, for den saks skyld!).

Nå vet jeg selvfølgelig at vi er heldige som har fått en håndfull lykkekort da vi ble født i dette landet, og at det er veldig mange som ikke en gang har råd til salt i maten i denne verden. Jeg har likevel inntrykk av at det absolutt ikke er de som trenger det aller mest, som har stjålet fra oss. Jeg ser selvsagt for meg disse bandene som har versert på Østlandet de siste årene, og stjålet verdisaker for å selge det videre. Når de intervjues fra fengselscellen, sier de at de ikke angrer og ville gjort det igjen. Grøss!