Status for fjerde søndag i advent

Mammaen våkner sammen med minsten og vi lister oss ned for ikke å vekke pappaen som skal få sove litt ekstra. Morgenstell, null hull og gull i munn. Lek og kos. Gulp og gråt. Pappaen våkner og spiser frokost, for deretter å avlaste mammaen som så får i seg litt frokost. Lek og gulp og byssing og gråt om en annen - kan ikke skjønne at bestemoren mener minsten er vanskelig å forstå seg på! Deretter er det på med store doser ull og tull før vi ramler ut av døren for å snuse på de sytten minusgradene som dalte ned i skjul i nattens mulm og mørke. Månen er enorm og gul som en ost klokka 13. Himmelen er mørkeblå, og mammaen kjenner at hun er like trøtt som om klokka hadde vært 01.. Så kjører vi sammen med pappaen for å levere ham et sted, deretter kjører vi litt ekstra, siden minsten sover så godt da og siden mammaen får synge julesanger av full hals uten at en eneste sjel reagerer. Hun er dog så redd for at noen likevel på mystisk vis skal høre henne, at hun til stadighet sjekker telefonen i tilfelle noen ved en feil skulle være oppringt.. Etter noen kilometer triller bilen hjemover, og minsten våkner straks - i frykt for å gå glipp av noe, og vil over hodet ikke sitte på noen andres fang enn mammaens. Mammaen, som egentlig skulle pakket inn et lass med julegaver, bakt de syv slag og vasket fra kjeller til loft, forsøker å roe minsten på avstand, med grimaser og merkelige lyder. Minstens sjakktrekk er å vri seg som en makk i bestemorens armer og sutringen går etter hvert over i vræl. Da må mammaen gi tapt. I år blir det julegaver i plastposer, kjøpbrød til middag og støv fra i fjor i hvert eneste musehull..

Likevel har mammaen tro på at det blir jul, på mirakuløst vis :) En viss bestemor, med uforståelig sans for effektivitet, og en viss bestefar med minst like uforståelig sans for estetikk, sørger for jul både ute og inne. Det blir bakt og smakt, vaska og pynta. Lyslykt av is lyser opp gårdstunet, juletreet (med to stammer) står klar i snekkerboden, tante og onkel ventes hjem innen kort tid, minsten tar seg en ørliten hvil - og mammaen rekker jammen å gjøre unna en ekstra porsjon julekarameller - og er veldig stolt over det lille hun rekker. Ja, tenke seg til at det blir jul allikevel.. Og mammaen tenker at det er godt at bestemoren og bestefaren fremdeles har julens tryllestav - slik det var da mammaen selv var en mini. Dessuten er klokka bare 16.30; hva mer vil dagen by på? Kanskje mammaen rekker å pakke inn noen gaver? Eller bake kokosmakroner? Det hadde vel vært stas :)

De som ønsker å lese om en superwoman som rekker over atskillig mye mer enn undertegnede, kan trykke her og le seg skakk :)