Fornuft og følelser

Jeg gikk på skobutikken etter jobb i dag, og gjett hva jeg fant der - nye vintersko! De er i skinn, og har innerfór, men ikke i helpartiet der fóret vanligvis blir veldig slitt. Der er det et ekstra lag med skinn i stedet. De er veldig stabile, har en god såle og en bred lest som passer min skandinaviske huldrefot! Dette er et svært så fornuftig par sko - jeg kan nærmest høre deres snusfornuftige smalltalk dem i mellom :)

Men de kan ikke likestilles med penskoene jeg hadde bilder av i mitt tidligere innlegg. Og tro meg, jeg har vandret flere mil på stuegulvet i dag for å vurdere om jeg burde beholde skoene (jeg har nemlig deponert på paret). Er de for "sveitsisk-turgåerisk"? Er de for "fjellklatrerisk"? Er de for guttete? Kan jeg bruke de til alle slags bukser? Skal jeg ha ullsokker i? Ser de ut som fjellsko? Skal jeg ... skal jeg ... skal jeg beholde de? Og Timotei er veldig tålmodig og svarer at 'neida, de er ikke særlig "fjellklatrerisk"'. Da dveler jeg selvfølgelig lenge ved at han brukte ordet "særlig". Betyr det at de er litt "fjellklatrerisk"? Og min usikkerhet får meg videre til å tenke: Kommer min usikkerhet av at jeg egentlig ikke vil ha skoene? Når det gjelder disse skoene synes jeg at min magefølelse snakker med tusen tunger. Og jeg tror jeg vet hvorfor - de koster over tusen kroner...

Likevel synes jeg at skoene er kjempefine, mye finere enn på dette bildet! :) Og helt fantastiske å gå med!  Bildet er for øvrig hentet fra Timberland sin nettside.

Timotei og jeg var på kjøretur i dag etter høstgule veier. Vi kjørte til et vann hvor vi spiste pølser fra termos - det var kjempe koselig! Men også litt kaldt.. Man merker godt at det lakker og lir mot vinter - noe jeg fryder meg over :) Da blir det jul og skiføre - hurra! Vi kjørte egentlig med det mål for øyet at vi skulle finne et take-off til Timoteis modellfly. Det fant vi dessverre ikke, men middagen spiste vi i alle fall ute i det fri, noe vi bestemte oss for å gjøre mye oftere!

"... aldri føler jeg så tydelig som sånn efter middag den innerste sammenheng og mening i allting"        - Sigurd Hoel-

Nå skal vi krype opp i sofakroken med en stor kopp te og se på Kautokeinoopprøret. Det er en så gripende historie!

Musikken til filmen, Mari Boines sang "Elle", kan du høre her.