True Colors

En liten sang av Cyndi Lauper til ettertanke i dag.

I dag har jeg avsluttet saker på jobb og sagt takk for meg for denne gang siden jeg skal ut i en lang permisjon. Jeg har fått mange gode klemmer og lykkeønskninger, og kjenner meg heldig som har det så godt med så mange snille mennesker rundt meg. I tillegg bor vi i dette fantastiske landet der jeg faktisk har muligheten til å være hjemme med lille i magen i lang, lang tid. Jeg har vært på kafé med en veldig god venninne, vi har snakket om løst og fast uten å tenke på sensur og andre skumle saker, og vi har drukket en frisk bringebærsmoothie -helt uten å tenke på hva den kostet. Nå koser jeg meg med sjokolade og frihelg.

Når jeg virkelig innser hvor priviligert jeg er, blir det ekstra vondt å tenke på alle de som ikke har det like godt som meg - og de er det dessverre så alt for mange av. Det finnes mange mennesker som ikke opplever trygghet i hverdagen, både voksne og barn, og det finnes mennesker som verken har familie eller slekt i nærheten. Mange har ikke en eneste venn, og flere sliter med en skrantende helse. Enkelte fremstår som perfekte, men lyver for både seg selv og andre. Det er ikke lett å vite hvem som har hatt en tøff dag, i hvert fall ikke når man har nok med seg og sitt. Det er ikke lett i vite hva mannen i gata tenker og føler. Det er ikke lett å ta andres skjebner inn over seg i en travel og hektisk hverdag, og det er ikke lett å vite hvem som trenger ekstra oppmerksomhet og trøst. Men det er lett å smile. Det er lett å være åpen. Det er lett å si noen oppmuntrende ord. Se menneskene rundt deg i et nytt lys, i deres sanne farger :) Det er slik man blir glad i andre.

Vi må bli flinkere til å sette pris på det vi faktisk har av goder. Dersom du har hatt en tung dag på jobb - vær fornøyd med at du har en jobb å gå til og at andre setter pris på den innsatsen du gjør. Dersom du har savnet din kjære - tenk så heldig du er som har han/henne. Dersom du har vondt i en fot - kjenn etter hvor godt du har det i den andre foten.

Jeg skal øve meg på denne tankegangen, for øvelse må til! Enkelte mennesker har kanskje taktikken programmert i genene, men de fleste av oss tenker mer på innkjøp av toalettpapir og middagsretter enn på takknemlighet. Takknemlige er vi ofte julekvelden og etter endt bursdagsfeiring, men vi kan gjerne være det oftere!

Tusen takk for alt - både familie, venner og slekt, og ikke minst; takk for min kjære Timotei og den lille i magen. Takk for evnene jeg har og for opplevelsene jeg har hatt og kommer til å få. Jeg er evig takknemlig! Dette er mitt kveldsmantra. Kanskje du kan lage deg et eget takknemlighetsmantra?

Nyt fredagskvelden! :)