Barista i høstmørket...

Et kaldt drag følger vinden over hustak og trær her i hovedstaden. Det er ikke tvil om at den varme årstiden er tilbakelagt. Bladene på trærne er fremdeles grønne, men ser man ordentlig godt etter, er det nesten som at en gulfarge skinner gjennom. Jeg har ikke noe i mot at høsten kommer, spesielt ikke nå som jeg kan kose meg hjemme sammen med lillegutten. I stedet for å stå ute og vente på t-banen i høstkjølige morgentimer, kan jeg trekke dyna over hodet og sove litt ekstra. Eller, hvis lillegutten ønsker det, kan vi stå opp og lage frokost og kose oss i sofaen med pledd og en god bok. Når kvelden kommer, har baristaen tatt plass på kjøkkenet og trikset frem deilige kaffekopper (som selvfølgelig nytes på trygg avstand fra lillegutten).

Bare så synd jeg ikke drikker kaffe! Heldigvis har ikke baristaen noe i mot å nyte begge kaffekoppene selv :)

I dag blir det superenkel nanpizza til middag. Nanpizzaen var forrige ukes tilskudd i min samling av Nigella Lawson-oppskifter som jeg har forsøkt, og den var så enkel at jeg slår til med det samme i dag igjen. Kanskje jeg steker noen sjokoladecroissanter til dessert, det var jo så enkelt med den ferdige butterdeigen! Som dere ser på bildet ble ikke mine croissanter lik de man får på kafé... Formen var ikke så lett å få til, etter at jeg hadde stablet mange sjokoladebiter inni den skjøre butterdeigen!

Kanskje litt vel usunt da (spesielt i disse tider da nybakte mødre skal se ut som Heidi Klum få uker etter fødselen!), men da hjelper det på at vi har vært på lang trilletur i dag, etter at vi hadde møtt barselgruppa til babysang i kirka. Det var en opplevelse både for store og små, med grønnturkise bølger på havet (lange silkeremser som foreldrene bevegde over barna), rytmeegg og såpebobler ;)