Dette innlegget skal handle om å tenke nytt. Friskt, annerledes - nytt. Mødre flest vet at det kan være en ganske opprivende prosess å søke om barnehageplass for den lille. Jeg er inne i en slik periode akkurat nå. Søknad om 100 % barnehageplass i en friluftsbarnehage er levert inn, og jeg er praktisk talt helt på tuppa. Minien er syv måneder, og jeg skal allerede nå forberede meg mentalt på å gi ham fra meg hver bidige dag, slik at jeg kan arbeide, tjene til livets opphold, bidra til statskassen, benytte meg av min lange utdannelse og ha en karrieremulighet... Og minien skal sosialiseres og formes etter beste evne slik at han passer inn i samfunnet vi har skapt oss.
De siste dagene har jeg googlet ting som "ikke i barnehage", "hjemmeværende", "åpen barnehage" og "kontantstøtte", og fått mange ideer. Det er visstnok tre typer mennesker som bevisst holder barna hjemme: 1) Verdikonservative nordmenn som mener familien er den viktigste rammen rundt barnet, 2) samiske foreldre som ønsker å videreføre samisk språk og kultur til barnet og 3) etnisk ikke-norske foreldre som ønsker at barnet skal snakke sitt morsmål før det lærer et annen språk. Jeg er sikker på at det også finnes andre "typer".
Noen påstår at det å være hjemmeværende er en ny trend. Det finnes nok noen foreldre som ønsker å være hjemmeværende slik at de på den måten kan realisere seg selv gjennom diverse prosjekter. Det er for eksempel småbarnsmødre bak utallige nettbutikker og blogger. Jeg tror likevel at "trenden" bygger på foreldre som har et idealistisk ønske om å være der for sine barn. De er hjemmeværende mest for barnets skyld, men også for seg selv, slik at de ikke går glipp av barnets utvikling. Jeg har med skrekk lest boken
Lekestue som også har blitt til en
TV-serie.
Kanskje det er vår kollektive bevissthet som vil si oss noe? Kanskje det er på tide at vi foreldre skal få lov til å ta vare på våre egne barn? Det er riktignok ikke så mange år siden nettopp det var vanlig, og mødre var ansett som de store taperne i forhold til karriere og pensjon. Men jeg vil være der når minien tegner sin første sol og lærer seg å skrive navnet sitt - og jeg mener at jeg er i min fulle rett!
Dersom man skal ha minien hjemme, kanskje bare noen dager i uka, må man ha finansieringen i orden. Jeg har derfor
lastet ned en budsjettmal for Excel. Nå har jeg lagt en ny stram linje i forhold til økonomien, og det føles veldig godt. Jeg sparer tid (sitter ikke på internett og titter i nettbutikker), plassproblemet blir i hvert fall ikke verre og jeg setter større pris på det vi har. For hva trenger vi egentlig, utenom dagligvarer? Selvsagt står det ting på handlelisten, en pulk er for eksempel sterkt ønsket, men det er gjennomtenkte ting. I tillegg har jeg åpnet for at jeg skal kunne handle dersom jeg kommer over gode bruktfunn. Men det begrenser seg jo selv til loppemarkeder og bruktbutikker. Ønskelisten i forkant av bursdag og jul vil nå få en ny betydning. Man kan faktisk ønske seg sokker og handklær fordi man trenger det. Tidligere handlet jeg slikt straks behovet var der.
Opp i alt dette kjenner jeg at kreativiteten begynner å krible. Jeg har for eksempel begynt å strikke igjen, og jeg har veldig lyst til å male mer. Neste prosjekt er et lerretsmaleri med miniens hender og føtter (men da må jeg kjøpe lerret..). Jeg skulle aller helst vært flink til å tegne, for eksempel noe a la
Beatrix Potter. Hele innlegget prydes av hennes "nydeligheter", og her presser Peter Kanin seg under gjerdet slik at jakken går i stykker:
Jeg vil også veldig gjerne ta opp pianospillingen som jeg holdt på med som barn. Vel, holdt på med og holdt på med, jeg var vel en uengasjert pianoelev, dessverre. Nå skulle jeg gjort mye for å endre på nettopp det! Min venninne syr klær til de små i spreke farger og mønster, men noen syerske er jeg nok heller ikke. Jeg er rett og slett på leting etter "mitt kreative jeg", om jeg kan si det sånn. Kanskje det er her jeg må tenke nytt, slik det står i innleggstittelen? Jeg vet at kreativiteten i hvert fall vil dukke opp når jeg maler med minien, eller former deigfigurer eller dikter opp eventyr til ham :)
I tillegg blomstrer kreativiteten når jeg holder på med
- fotografering
- skriving
- strikking
- hekling (når jeg har lært meg det)
- hagearbeid
så det er mye å ta seg til! Også er det jo så deilig, det meste kan gjøres sammen med andre og det er veldig billig :) Dette ble et langt innlegg. Jeg skriver vel mest for meg selv her, og litt for mamma og pappa også, selvsagt. Ha en trivelig torsdag!
.jpg)
6 kommentarer:
Interessant innlegg ;) Jeg er enig i mye av dette ;) Fantastisk å ha tid til barnet sitt, og få oppleve dem når de er små. Å ha et lite harmonisk hjem i denne travle hverdagen ;)
Jakken blir ødelagt da han må komme seg ut av nettingen som ligger over stikkelsbærbusken ;). Jeg har akkurat lest eventyret om Petter Kanin til lille frøken Fryd som fulgte med med store øyne :). Klem
Ååå, takk for korrigering, Valgjerd! Avslørte tydeligvis at det er en stund siden jeg har lest boken. Husket i hvert fall at jakken ble ødelagt ;) Og for et nydelig eventyr! Deilig å drømme seg bort inn i mellom. Regner med du kanskje ikke er så enig i tankegangen ift. bhg. :)
Ikke uenig heller kjære deg... Frk fryd begynte i barnehage da hun var 15 1/2 mnd og minsten da han var 14 mndr... Han fikk en veldig myk start da han begynte i løpet av de siste to ukene med pappaperm. Syns det var alt for tidlig med begge, men heldigvis har begge stortrives. Minsten smiler som en sol hver dag når han blir levert og frk Fryd, spør i helgene om ikke hun skal i barnehagen så jeg puster lettet ut. I en drømmeverden hadde pappaen og jeg tatt ut mer ulønnet perm og jobbet deltid frem til de var 18 mnd og så kunne de begynt med litt redusert tid frem til de var 2 år... Men nå lever vi i den virkelige verden og jeg klager på ingen måte. Heldige er vi som jobber med fleksitid og kan begrense dagene litt. Vi var der når begge tok sine første skritt, vi var der da frk Fryd stavet navnet sitt og pappaen sitt. (Mor sitt navn er noe langt..) Vi har også blitt rørt til tårer av søte barn i luciatoget og har sett vennskap bli til i barnehagen. Jeg koser meg med å bare være meg på jobb. Jeg elsker mammaøyeblikket da de løper mot strålende mot meg når jeg henter i barnehagen. Heldige heldige meg sier jeg bare. Og heldige heldige deg som kan velge den løsningen som er best for deg :).
Min empati hos meg du finner. Våres minste prinsesse stortrives full tid i barnehagen. Jeg jobber turnus og enkelte dager ser jeg ikke barna mine..jeg sitter å tenker som deg. Hvordan kan vi løse dette? Kan vi klare oss med mindre? Og er det egoistisk av meg å trappe ned i stilling for å ja, nettopp ta meg mer av hus&hjem og barn? Jeg føler jeg bruker all min energi på jobben og ikke barna..jeg skal definitivt ta meg sammen, gjøre som du, sette opp budsjett og satse på barna..innlegget ditt er en tankevekker! Takk!
Legg inn en kommentar