En overraskelse

I går fikk jeg en stor og flat pakke i posten som nesten ikke ville ut av den lille, rare postkassen vår. Pakken var fra mamma med beskjed om at det bare var en liten oppmuntring. Og snakk om oppmuntring! Det var en nydelig sy!-bok fra søte, småblomstrete Cath Kidston! Tusen takk, mamma! For en herlig overraskelse i en ellers litt for hostete og harkete hverdag.

Med boken fulgte det også med et materialsett til veska som var avbildet på forsiden, og den har jeg faktisk sydd i dag - og ikke minst; fått ferdig!

Det fulgte også med et sy-på-merke med "Original Cath Kidston", som vist på forsiden av boka. Men hvem er vel egentlig interessert i å fremstille en egenprodusert veske som et kjøpt merkevareprodukt? Dessuten taler sømmene mine for seg - de er definitivt ikke masseproduserte. Beklager å måtte si det, mamma, men mine håndsydde knappehull ville gitt meg strykkarakter, også på barneskolen! Jeg er uansett kjempefornøyd, for hvem har vel sydd knappehull før? Seeeee, mamma!! Se hvor flink jeg har vært!!!!!

Jeg krever ekstra skryt for å ha sydd fór! Det fulgte nemlig ikke med i materialpakken, så jeg klippet stoff, og la inn en del av en juicekartong i bunnen for å stive den av. Fóret ble litt for slapt, for jeg orket ikke tråkle (hvem er egentlig disse flotte menneskene som faktisk orker å tråkle?), og jeg var forberedt på at det ville bli så som så.

Hempen som skal holde vesken lukket skulle egentlig være en stoffbit sydd til en liten pølse og så vrengt rett vei, men den tidkrevende og pirkete vrengeprosessen tar fort knekken på en stakkar sjel (tenkte først at jeg skulle vente til Timotei kom hjem fra jobb slik at han kunne gjøre det, men jeg ville jo så gjerne gjøre veska ferdig!), så derfor ble det svart strikk. Det er jo mye mer praktisk! Dog ikke like pent..

Ha en herlig helg! Nå er det endelig freeedag! Timotei er i garasjen og skrur på en eller annen bil sammen med svigerfar, så her har jeg fjernkontrollen, lakrisen og minien for meg selv.