Feber og fastelav(e)ns

God fastelav(e)ns! Jeg uttaler det "fastelavens", men har fått med meg at mange skriver "fastelavns", så i dette innlegget blir det en mellomting. Nå er det lenge siden jeg har latt høre fra meg (for enkelte, vel å merke. Jeg har snakket mye i telefonen med mamma og søstra mi), jeg har nemlig vært syk siden onsdag; influensa og mange grader i feber. Timotei var syk uka i forveien, og vi begge har merkelig nok hatt problemer med øynene våre. Røde, hovne og litt øyebetennelselignende. Dette har ført til hysteri i forhold til å unngå smitteoverføring til minien. Timotei mener nok at å bruke ordet hysteri i denne sammenheng er en stor overdrivelse, men det er det absolutt ikke, tro meg! Dessuten tror jeg ikke det er øyebetennelse, kanskje mer et sitte-inne-og-stirre-på-en-skjerm-syndrom? Det blir jo mye til det når man er syk (les: VM). I tillegg valgte vi, uten å ha tenkt så mye på det, å endre på søvnrutinen for minien her i huset. Perfect timing, må jeg si!

Tidligere har jeg vært en av disse svake sjelene det skrives om, en slik en som alltid har løftet opp minien (og gjerne ammet ham i samme slengen) når han har våknet på kvelden/natten, og det er selvsagt veldig fy-fy, har jeg lest meg frem til. Så nå har det vært tid for en real opprydning, og minien skal selvsagt ikke løftes opp av senga når jeg vet at han er tørr og mett. Selvsagt ikke. Nei nei nei. Han roes ned i senga av en rolig og avbalansert mor som stryker ham kjælig på kinnet mens hun synger en godnattsang eller to. Deretter sovner prinsen av seg selv, og sover søtt til neste morgen. Neida, det trodde du vel ikke på?

Hvis vi legger ham mellom 20-21, kan jeg garantere at han våkner minst tre ganger før klokken tolv, gjerne opp mot åtte ganger. Og det er skrik og hyl og vræl, og Timotei blir helt hjelpeløs, og jeg blir rødøyet og klam og sliten og kjenner at det hadde vært utrolig deilig å bare amme han litt, men neida. Med 39 i feber har vi holdt stand, og nå begynner det å gå seg til. Og jeg repeterer; begynner å gå seg til. Jeg har nettopp vært innom soverommet for å roe ham. For tredje gang. Og klokka er ikke en gang ni. Nå vil han visst at jeg skal sitte der sammen med ham og se på at han sover. Det synes han nemlig er mye koseligere enn å ligge alene i det mørke rommet.

For å gjøre dagen bedre bakte jeg fastelav(e)nsboller i dag, og det blir nok fuglene glade for! For resultatet egnet seg strengt tatt ikke som menneskeføde. Jeg hadde ikke nok hvetemel og erstattet halvparten med dette Fibra-melet. Min røde kjøkkentjener arbeidet seg i hjel, og alt gikk av en eller annen grunn (setter en knapp på at Fibra-melet er syndebukken) galt. Jeg ler litt med meg selv - søstra mi bakte også boller i dag, og hun glemte gjær! Jeg tror fuglene blir gladere for mine boller enn for hennes, tihi! ;) Ha en fin kveld!

PS: Bollene på bildet er selvsagt ikke de jeg bakte..