A

"Om én mann kan vise så mye hat,

tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen"

A

Kelly Moore-fotoveske-gibort!

Trykk på bildet for å være med i gibort-konkurransen! Jeg har tittet på alle veskene og kommet frem til at alle også egner seg som stelleveske! :) Og i denne får man i tillegg plass til laptopen i. Hva mer kan man ønske seg? Perfekt weekendbag, der kameraet har sin egen plass og således slipper å konkurrere med nøkler, tåteflaske og tykke bøker.

*Et lite innslag i pausemusikken* Husdrømmen

Det er mye unyttig man bruker tiden sin på dersom man sitter ved pc'en støtt, det skal sies. Derfor prøver jeg å begrense meg. Men finn.no må jeg innom nesten hver dag. Vi har egentlig ikke noen umiddelbare flytteplaner, men med barn i en to-roms på noenogfemti kvadrat, sier det seg selv at vi må flytte i løpet av ikke så alt for mange år. Og nå begynner de ferdige, hvitmalte, "papplignende" stuene å kjede meg. Alt ser likt ut i Norge, og dersom det er litt annerledes, stiger prisene med flere millioner. Derfor begynte jeg å se hvordan forholdene ligger an i våre naboland, Danmark for eksempel. Se hva jeg fant av herligheter som vi faktisk kunne tatt oss råd til! (Jeg vet imidlertid ingenting om beliggenhet her, men det kan da neppe være langt til nærmeste by, Danmark er jo så lite!)

Visstnok adresse Thyholm, dette som er vist ovenfor. Og nedenfor her er bilder av en nydelig villa med stråtak fra Birkerød:

Denne landlige villaeiendommen på hele 277 mål tomt er å finne i Oksbøl:

Etter å ha fundert litt, har jeg kommet frem til at selv om Danmark er et lite land, kan de bygge på omtrent hele landarealet, det må forklare hvordan de kan bo slik. Norge har tross alt et lavt innbyggertall, men det er tilsvarende lite av landarealet som kan bebygges. Jeg sier ikke at de ikke bor tett i Danmark også, men hallo? Jeg lar bildene ovenfor tale for seg selv. Og dette er ikke de eneste skjønnhetene jeg fant, det var maaange. Gå inn på boligsiden.dk og se selv!

*Pausemusikk*

Er det noen her fermdeles? Jeg har vært så opptatt i det siste at bloggen ikke har vært i tankene på lenge. Jeg har blant annet begynt å jobbe igjen. Hver morgen lister jeg meg ut av soverommet mens minien ligger i senga mellom Timotei og min hodepute. Mange lengselsfulle blikk sendes før jeg må lukke døren og ta beina fatt for å rekke t-banen, jobben, møtene, avtalene..

Men der er godt å vite at minien koser seg hjemme sammen med pappaen. Og at de koser seg er det ingen tvil om! Sykkelturer og turer i bæremeisen har det blitt allerede denne første uka. Bildet ovenfor er fra i mai, da jeg fremdeles var hjemme. Timotei tar ikke bilder fra utfluktene de er på, og jeg er, som dere vet, litt treig med å overføre øvrige bilder. Bildet under er fra babysvømminga i mai, en av de andre mammaene hadde med eget kamera og vi knipset litt av hverandre. Koselige minner :) Vi har fått plass på nytt babysvømmekurs til høsten. Denne gangen på søndagene, da kan både Timotei og jeg delta. Det blir en fin familiesøndagssyssel :)

Fremover vil jeg ikke prioritere bloggen siden 1) jeg jobber og er mye borte fra minien, 2) det er sommer utenfor vinduene og 3) jeg er lat med å overføre bildene som tas. Men jeg har tro på og håp om at jeg skal komme sterkere tilbake til høsten. Situasjonen vil ikke forandre seg mht punkt 1) og 3), men det får stå sin prøve. Om få uker skal vi, om alt går etter planen, på sykkelferie i Danmark en langhelg, og i august skal vi være nordpå. Fra september og ut året skal jeg arbeide 60 %. Det høres med andre ord ut som at jeg kommer til å ha noe nytt å komme med her på bloggen, i tillegg til at jeg kanskje finner litt tid til å poste innlegg.

Enn så lenge; god sommer til deg og dine!! *Fiiin pausemusikk*

Sommerlig vår

 I dag har minien og jeg vært på skogstur i sola. Vi har virkelig hatt noen fantastiske sommerdager de siste ukene, men det er vel strengt tatt fremdeles vår? De nærmeste dagene skal det dryppe litt og det trengs. Bakken er knasende tørr, og skogbrannfaren er ekstremt høy (varsko!).

Vi har hatt dugnad i borettslaget vårt i dag. Til og med minien ble dratt ut på et teppe der han satt og lekte med husnøklene mens jeg fjernet vissent løv fra rosebuskene. Vi gikk inn etter en stund, mens Timotei holdt det gående enda et par timer. Godt jobba, handyman!! ;)

Et lite glimt...

av mitt korte hår! :) Det er alltid litt vanskelig å ta bilder av seg selv, spesielt når man har sånn linse man skrur på for å forstørre/forminske. Det glemmer jeg alltid, så her er et lite glimt av meg, mitt korte hår og minien. Jeg må innrømme at krøllene er laget med min rosa styler, i dag har jeg for eksempel heeelt slett hår og det er ikke så særlig sjarmerende, synes nå jeg, men men.. Vi nyter soldagene, sommerfølelsen har definitivt tatt over etter påska på ski, og minien sover ute på verandaen og døra ståt på vidt gap. Barnelatter og summende humler blander seg inn i lydbildet sammen med P1-reporteren, og jeg koser meg med hjemmelagde sjokoladeknuter.

Vi har nettopp vært på besøk hos en av mammaene i barselgruppa. Det er ubeskrivelig koselig med kjentfolk i nærmiljøet! I tillegg har minien og jeg vært på helsestasjonen for vekt- og lengdemåling. Det er ingen tvil om at minien er mini ;) Til sammenligning kan jeg si at jeg selv var 1,5 kilo tyngre da jeg var på samme alder, og Timotei var cirka 2 kilo tyngre. Men vår krabat er aktiv (reiser seg overalt, og skal helst gå, selv om beina ikke er med på det - ennå) og glad, og mamma har overbevist meg om at jeg ikke trenger å bekymre meg (til tross for at han bare har lagt på seg 100 gram på to måneder), men en liten tur innom åpen helsestasjon på fredag, ja, det skal jeg!

So long!

En pokal...

Avsluttede prosjekt må feires, det er sant nok. Kanskje ikke alle typer prosjekt, "enkelte" har jo for eksempel en tendens til å kalle det for et prosjekt dersom de skal rydde i en bokhylle, vaske badet eller gå gjennom størrelsene på babyklærne som ligger i en kommode *kremt* Nei, de prosjektene som skal feires er av en litt mer krevende art. Som for eksempel det prosjektet Timotei har arbeidet med på jobben den siste tiden. De feiret at det var avsluttet med sosialt samvær, først på en gokartbane, deretter på en av de bedre sjømatrestaurantene her. Etter rundene på gokartbanen fikk han noe plassert i hånden, som jeg senere fikk plassert på kjøkkenbordet:

Hva gjør man egentlig med en pokal? Kan man kaste den? Og mer betimelig; kan man be mannen sin om å kaste pokalen han har vunnet og stolt tatt med hjem for å vise til sin kone? Huff, nei, det tror jeg ikke (selv om jeg kanskje ymtet litt frampå om det i går). Jeg tror vi får se om den kanskje finner seg til rette på det gutterommet som jeg planlegger. Kanskje. Ellers vet jeg rett og slett ikke. Noen forslag? Noen utstilling i stua kommer i hvert fall ikke på tale ;)